Masteroppgave i helsefremmende arbeid

Om prosjektet:

Bakgrunn

Førti prosent av sykehjemsbeboere har dokumentert dårlig oral helse (Solemdal, Sandvik et al. 2012). Den orale helsen påvirker den eldre pasientens fysiske, psykiske og sosiale helse (Ástvaldsdóttir, Boström et al. 2018). Flere sykdommer som diabetes atherosklerose, leddgikt og endokarditt er tett forbundet med den orale helsen  Dårlig oralt renhold fører til plakkretensjon som øker risikoen for infeksjoner som bla.lungebetennelse (Jablonski 2018). Dette kan øke antall innleggelser på sykehus, direkte relatert til dårlig oralt renhold (Jablonski 2018).  De som bor på sykehjem er i utgangspunktet en svekket gruppe, det kan vise seg kognitivt, fysisk og psykisk. Og de sliter ofte med sykdommer i tillegg til generell alderdom. De er avhengig av andres hjelp for å oppnå en tilfredsstillende livskvalitet. Knapphet på tid og ressurser hos pleiepersonell kan derfor være med på å redusere deres livskvalitet og hindre at de får tannhelsehjelp til rett tid på sykehjemmet (Strand, Stenerud et al. 2017). Dette kan igjen få alvorlige konsekvenser for pasienten som kan få en ytterligere redusert helsetilstand grunnet, en i utgangspunktet, håndterbar tilstand. Åtti prosent av sykehjemsbeboere har en demensrelatert tilstand(Lithgow, Jackson et al. 2012).  Og to tredjedeler av disse motsetter seg hjelp til munnstell (Jablonski, Kolanowski et al. 2018). Gjennom dette prosjektet og oppgavens problemstilling settes det søkelys på pleiepersonells erfaringer med og tilnærming til pasienter som motsetter seg hjelp til munnstell.

Oppgavens problemstilling er som følger:
«Hvilke erfaringer har pleiepersonell med håndtering av pasienter som motsetter seg hjelp til munnstell, og hvordan sørger pleiepersonell for at pasientenes orale helse blir ivaretatt på tross av disse forholdene?»
Denne problemstillingen kan være med å synliggjøre hvilke strategier som kan være gode å bruke for å fremme et godt samarbeidsklima mellom pleier og pasient, men også se om det er forhold som hemmer et slikt samarbeid. Problemstillingen vil være nyttig og relevant for både tannhelsepersonell og pleiepersonell ved institusjonene fordi den vil belyse et område av helsesektoren som er forholdsvis lite utforsket.

Teori

Oppgavens teoretiske bakgrunn baserer seg på helsefremmende arbeid hvor salutogenese og empowerment er ledende verdier. En salutogen tilnærming til helse vil si at man tar utgangspunkt i hva som fremmer helse, individuelt og kollektivt. Aaron Antonovsky fremmet denne teorien og undersøkte hva som fremmer helse hos de som, på tross av vanskelige livsvilkår, mestrer og har en positiv livsholdning (Antonovsky 2012). Man undersøker hvordan noen klarer å snu negative livsopplevelser, og komme styrket ut av disse. I motsetning til de som ikke makter å ta i bruk sine motstandsressurser. Hva skiller disse personene fra de som  mestrer, og på hvilke måter bruker de ressursene sine for å overkomme vanskeligheter. Antonovsky utarbeidet en modell for å kunne  måle opplevelse av sammenheng som han mente er sentralt for god helse, SOC « Sence of Coherence». Denne innfallsvinkelen kan brukes til å undersøke hvilke erfaringer pleiepersonell har i møte med pasienter som motsetter seg hjelp til munnstell. Det vil være aktuelt å undersøke hvilke forhold som kan hemme eller fremme at oral helsehjelp blir gitt til rett tid til pasientene. Og samtidig undersøke om pleiepersonells erfaringer med å håndtere pasienter som motsetter seg hjelp til munnstell er preget av deres oppfatning av om dette er meningsfullt, begripelig og håndterbart.  Empowerment som er en annen av de ledende verdiene i helsefremmende arbeid vil også bli brukt i utformingen av oppgaven. Empowerment bygger på maktutjevning og likeverd individuelt og på systemnivå (World Health 1998).  En empowermentprosess er definert som en prosess hvor individ, grupper eller samfunn mobiliserer ressurser til å håndtere sine utfordringer (Sørensen, 2002).Det vil være en ujevn maktbalanse i forholdet mellom pasient og pleier. En empowerment prosess  mellom pasient og helsepersonell vil innebære en maktutjevning som kan gi  økt brukermedvirkning hvor man betrakter pasienten som en kilde til kunnskap om egen helse.

Metode

I denne oppgaven vil det bli brukt et utforskende og beskrivende design, fordi temaet er et forholdsvis lite utforsket område. Hensikten vil være å utforske informantenes erfaringer i møte med pasienter som motsetter seg hjelp til munnstell og dette kan sekundært gi informasjon om hvordan samarbeidet med tannhelsetjenesten fungerer. Undersøkelsen vil bli gjennomført ved bruk av individuelle intervju, denne metoden vil være hensiktsmessig fordi den kan gi svar på hvilke erfaringer  informantene har gjort seg i møte med pasientgruppen. Utgangspunktet for intervjuene vil være en semistrukturert intervjuguide som gir rom for oppfølgingsspørsmål og slik kan også flere nyanser fanges opp av intervjuer. Siden både individuelle og strukturelle forhold kan være med på å forme hvordan pleiepersonell møter pasientgruppen, kan det være aktuelt å intervjue både på ledernivå og ansattnivå.  En slik tilnærming kan gi informasjon om eventuelle endringer som kan gjøres for å  fremme ivaretagelse av pasientens orale helse, og samtidig belyse det som allerede fungerer. Utvalg av informanter vil være basert på utdanning og erfaring med å gjennomføre munnstell på pasienter som motsetter seg hjelp til munnstell.

---

Prosjektleder: Karin Margrete Hognestad (THR)

Prosjekteier: USN

Samarbeidspartnere: TkRog, Tannhelse Rogaland