Longitudinell studie av pasienter som blir behandlet for odontofobi i TOO-team

Undersøke den langvarige effekten av kognitiv atferdsterapi rettet mot personer med tortur, overgrepserfaring og odontofobi i TOO-team

Om prosjektet:

Personer med odontofobi kjennetegnes ofte av at de unngår tannbehandling, gjerne over mange år. For mange forfaller tannsettet i denne perioden, og dette medfører store problemer for de rammede i form av smerter, dårlig livskvalitet og dårlig ernæring. Unngåelsesatferden og stresset assosiert med fobien kan påvirke dagliglivet sterkt. Odontofobi er assosiert med både sosiale og relasjonelle vansker, og generell redusert livskvalitet.

Udekkede tannbehandlingsbehov er i tillegg et samfunnsøkonomisk problem fordi den kostbare behandlingen som følger ofte dekkes av det offentlig. Man vet også at det hvert år registreres svært mange uteblivelser fra Den Offentlige Tannhelsetjenesten (DOT), noe som gir store økonomiske tap. En studie utført i Akershus viste for eksempel at andelen pasienter som ikke møtte til time var nær 20%, noe som tilsvarte et økonomisk tap på ca 2,5 millioner årlig. Vi vet at odontofobi er en viktig årsak til drop-out.

I 2010 tok Helsedirektoratet initiativ til å opprette et behandlingstilbud for pasienter med odontofobi. Det ble opprettet tverrfaglige team bestående av tannlege, psykolog og tannpleier/tannhelsesekretær over store deler av landet, og målgruppen for disse teamene er personer som har blitt utsatt for Tortur, Overgrep eller som har Odontofobi (TOO). TOO driftes i dag av de seks regionale odontologiske kompetansesentrene. TOO-teamene jobber i utgangspunktet med utredning og behandling av angstlidelser knyttet til tannbehandling, men også i noen grad med tilrettelagt tannbehandling for pasientene. Målet er å sette pasientene i stand til å motta ordinær tannbehandling og at pasientene skal være i stand til å følge opp regelmessige innkallinger i offentlig eller privat regi.

Behandlingen som tilbys er kognitiv atferdsterapi (KAT), i hovedsak fordi mye forskning viser at denne behandlingstilnærmingen er effektiv når det kommer til å redusere angst, øke mestring av tannbehandling og redusere unngåelse av tannbehandling i fremtiden. KAT har vist seg særlig effektivt for pasienter med primær odontofobi og intra-oral injeksjonsfobi.

Imidlertid er det gjort svært lite forskning på den langvarige effekten av behandlingen som gis i TOO-teamene. Man vet derfor ikke om det er slik at pasienter som har hatt odontofobi, som har fått behandling i TOO team og regnes som ferdigbehandlet (det vil si klarer å motta ordinær tannbehandling), faktisk klarer å motta ordinær tannbehandling resten av livet.

Det finnes ingen studier som undersøker langtidseffekten av KAT hos pasienter med odontofobi. Det foreligger noen studier som undersøker langtidseffekten av KAT og spesifikke fobier, men tidspunkt for siste oppfølging på de fleste av disse studiene er 1 år etter avsluttet behandling. KAT har i disse studiene vist seg å fremdeles ha effekt ved måling ett år etter avsluttet behandling. Fokus i flere av disse studiene har imidlertid ikke alene vært å vurdere langtidseffektene av KAT, men har blant annet vært å vurdere hvor mange terapitimer som er nødvendig, eller vurdere effekten av KAT på komorbide lidelser. Det synes derfor å være relativt lite kunnskap om den langvarige effekten av KAT generelt, og enda mindre kunnskap om den langvarige effekten av KAT knyttet til odontofobi.

Behandlingen i TOO er svært kostnadskrevende: Det er et relativt smalt tilbud som retter seg mot en spesifikk gruppe pasienter, og både opplæring av personale og drift av teamene, samt kostnader knyttet til tannbehandling etter angstbehandlingen utgjør en stor samfunnsøkonomisk post. I tillegg er behandlingen emosjonelt belastende og tidkrevende for pasientene som går inn i den.

Erfaring gjort i TOO-teamene basert på tilbakemeldinger fra tannleger og pasienter indikerer at pasientene relativt umiddelbart etter avsluttet behandling i TOO klarer å motta ordinær tannbehandling hos offentlig eller privat tannlege. Denne kunnskapen er ikke systematisert, men er et inntrykk TOO-teamene har etter avtalt telefonisk kontakt med ca tre måneder etter avsluttet behandling i TOO.

Samtidig er undersøkelse hos tannlegen/ tannbehandling noe som stort sett kun gjentas en gang i året. Det vil derfor være ganske lang tidsperiode mellom hver gang pasientene eksponeres for behandling hos tannlege, og det kan derfor være en risiko for at de ikke eksponeres ofte nok og at virkningen av angstbehandlingen dermed kan avta.

Dette betyr at denne pasientgruppen inkluderes i et kostbart tilbud som finansieres av det offentlige, samtidig som det ikke foreligger empiri på om den setter pasienten i stand til å motta tannbehandlingstilbud på lik linje med andre personer ikke har odontofobi i et lenger perspektiv, noe som er et uttalt mål med TOO-teamene.

Denne studien vil derfor søke å få svar på hva den langvarige effekten av behandling i TOO er, og om pasientene opplever økt symptomlette over tid og er i stand til å motta ordinær tannbehandling.  Har pasientene stabilt lavt symptomtrykk når det kommer til odontofobi 1,3 og 5 år etter avsluttet behandling, går de regelmessig til tannlege/oppsøker de tannlege ved akuttehov og er det en forskjell i den langvarige effekten av behandlingen hos de ulike pasientgruppene som mottar behandling i TOO (Tortur-, overgrep- odontofobipasienter)?

Funn fra en slik studie vil kunne legge føringer på behandling og organisering av dette tilbudet.


Prosjektleder: Kjersti Berge Evensen (ph.d., psykologspesialist, TkRog)

Prosjekteier: TkRog

Øvrige prosjektdeltakere fra TkRog: Vilde Aardal

Samarbeidspartnere: Senter for odontofobi, Tk-Vestland