En offensiv offentlig tannhelsetjeneste - til befolkningens best!

Kronikk i Rogalands Avis 13.8.2014 og
Leserinnlegget "Hvor ble det av skoletannlege?" i RA 8.8.2014

Tannklinikkene i fylket skal være effektive og gi tannhelsehjelp av god kvalitet til både prioriterte og betalende pasienter, og det forebyggende arbeidets hovedmål er å sette befolkningen i stand til å bevare tenner for livet. Med opprettelsen av et kompetansesenter har helsemyndighetene gitt Tannhelse Rogaland nye oppgaver som forskning og fagutvikling. Dersom det er slik at informasjon og tilgjengelighet ikke er god nok, skal vi gjøre noe med det.

I et leserbrev 8.8.2014 spør Jan Olsen fra Stavanger om hvor det ble av skoletannlegen, og svaret er enkelt; skoletannlegen forsvant med ny tannhelsetjenestelov (1984), om ikke fra folks bevissthet og vokabular, så i alle fall fra den utøvende tjenesten.

Olsen hevder at den offentlige tannhelsetjenesten har et annet fokus enn sine lovpålagte oppgaver. Det er påstander som fylkestannlegen ikke kjenner seg igjen i.

Var tannhelsetjenesten bedre før når tannlegene satt alene på skoletannklinikkene, fulgte skolens åpningstider, innkalte barna klassevis en gang hvert år og nesten bare behandlet skolebarn? Min påstand er at det var den ikke.

Tannleger vil ikke lenger jobbe alene på “skoletannklinikker” men søker faglig fellesskap på en større klinikk som er åpen året rundt. Tannlegene ønsker faglige utfordringer og en variert arbeidsdag med pasienter fra 0 til 100 år. Behandling av voksne pasienter gir ikke først og fremst penger i kassen som Olsen påstår, men også verdifull erfaring og kompetanse til behandling av prioriterte grupper. Alle pasienter kalles inn ut i fra en individuell vurdering, med intervaller opp mot to år for de friskeste. Årlig klassevis innkalling av skolebarna er for lengst tilbakelagt og kan ikke forsvares verken faglig eller økonomisk.

Tannlegevakten som den offentlige tannhelsetjenesten driver i Stavanger og Haugesund har åpent i helgene og på alle røde dager. Men utfordringen er som Olsen helt riktig skriver; å vite hvor man skal henvende seg når uhellet oppstår utenfor åpningstidene. Foreløpig er ikke behovet for akutthjelp utenom klinikkenes og tannlegevaktens åpningstider vurdert til å være så omfattende at det er opprettet bakvakt resten av døgnet. Jeg har stor forståelse for frustrasjonen og fortvilelsen som oppstår når barn skader seg. Innen dette er bedret er det viktig å huske navnet på barnets tannlege. Som helsepersonell har alle tannleger plikt til å yte øyeblikkelig hjelp når de blir kontaktet.

I Tannhelse Rogaland drives et allsidig og målrettet forebyggende arbeid. Vi har ulike folkehelsetiltak og -prosjekter i barnehager, skoler, helsestasjoner, barnevernstjenesten, pensjonistforeninger, asylmottak, læringssentra og språkstasjoner for innvandrere og Funkishuset for å nevne noe.  I tillegg har vi undervisning i munn- og tannstell for ansatte på institusjoner, helsefagelever på videregående skoler og studenter ved høyskoler. I disse dager er det oppstart på et spennende samarbeid med Helsehuset i Stavanger, der vi skal se på munnhelsen til eldre på sykehjem.

Bekymringen for syreskader på tennene til barn og unge, deles av fylkestannlegen. I fjor deltok nærmere 700 ungdommer i Rogaland i et forskningsprosjekt i regi av Universitetet i Oslo. Tannhelsepersonell på offentlige tannklinikker bidro da til forskning på et høyaktuelt tema og økte samtidig sin egen kunnskap om og interesse for emnet. Slik ønsker Tannhelse Rogaland å bidra til heve kvaliteten og pasientsikkerheten innenfor odontologien.

Fylkestannlegen stiller krav til effektivitet og lønnsomhet. Noe annet ville vært urimelig når vi skal forvalte samfunnets ressurser på best mulig måte. Det er min påstand at foretaket stort sett klarer begge deler – både ha et godt tilbud til befolkningen og en sunn økonomi. Avtaler om avlønning har bidratt til å øke effektiviteten.

Utviklingsoppgavene som den offentlige tannhelsetjenesten har fått av statlige helsemyndigheter de siste årene, er meningsfylt og motiverende å arbeide med. Opprettelsen og utviklingen av Tannhelsetjenestens kompetansesenter Vest avdeling Rogaland har fått bred støtte i fylkestinget, nå sist med investeringsmidler til nye lokaler. Også private tannleger er engasjert i forskningsprosjekter, med desentralisert spesialistutdanning og spesialistbehandling i det som skal bli et kompetanseløft for hele tannhelsetjenesten og dermed komme befolkningen i Rogaland til gode. Sammen skal vi nå målene i oppdraget fra myndighetene som er å:

• øke tilgjengeligheten til spesialisttannlegetjenester for befolkningen i regionen
• drive rådgivning overfor en samlet tannhelsetjeneste og befolkningen
• være en henvisningsinstans
• bidra til forskning og faglig utvikling i tannhelsetjenesten fra offentlig og privat sektor
• bidra til rekruttering og stabilisering av tannhelsepersonell i regionen
• drive etterutdanning av tannhelsepersonell
• samarbeide med odontologiske læresteder om å tilby klinisk praksistrening for tannleger under spesialistutdanning

I forslaget til ny tannhelsetjenestelov får fylkeskommunen en plikt til å føre separate regnskap for å forhindre en eventuell kryssubsidiering, og denne omleggingen av regnskapssystemene er i gang. Fylkeskommunen får fortsatt adgang til å yte behandling til voksne pasienter mot betaling i områder med private tannleger, men denne delen av virksomheten kan ikke motta offentlig støtte.

Takstene i Tannhelse Rogaland fastsettes av styret og et søk på www.hvakostertannlegen.no viser at vi ikke har “litt lavere takster”, slik Jan Olsen hevder, men ligger omtrent midt på treet. Konkurransen om pasientene er større mellom private aktører enn mellom privat og offentlige tannhelsetjeneste.

Den offentlige tannhelsetjenesten er en spennende arbeidsplass som gir gode muligheter til faglig utvikling og kompetanseheving, noe som definitivt kommer pasientene våre til gode. Men vi kan selvfølgelig bli bedre, blant annet med god og grundig informasjon og bedre tilgjengelighet ved akutt skader.